Meninger

LEIRSKRED: Forsvaret er en sentral aktør når kriser skal løses, enten det er pandemier eller ras, skriver Torbjørn Bongo og Stina Hassel. Dette bildet er fra Gjerdrum kommune hvor Forsvaret blant annet støttet politiet.

– Forsvaret er den viktigste beredskapsetaten i landet

På utvalgte områder bør den sivile beredskapen påvirke både størrelse og struktur i Forsvaret, skriver Torbjørn Bongo og Stina Baarne Hassel.

Publisert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Å sikre innbyggernes trygghet og sikkerhet, er en av enhver nasjonalstats viktigste oppgave Å vurdere hvor godt de ansvarlige myndigheter er i stand til dette, og jevnlig ha en bred offentlig debatt om dette ivaretas på en god måte, bør være en naturlig del av demokratiet vårt.

Vår vurdering er at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt dette ansvaret, i sine snart åtte år ved makten.

Samfunnet vårt er utsatt for et bredt sett med trusler av ulike slag. Alt fra de naturskapte hendelser som uvær, flom og ras, de mer daglige truslene som cyberangrep og påvirknings- og destabiliseringsoperasjoner til de mer alvorlige som terror, og militære angrep og okkupasjon som kan true nasjonalstatens eksistens.

Les også: – Ingen av landene i nordområdene klarer å ha god nok beredskap på egen hånd

For å motvirke slike hendelser må de ansvarlige myndigheter, regjering og Stortinget, både forebygge og etablere flere lag med motstandskraft og forsvarslinjer mot truslene. De ulike etatene, sektorene og forvaltningsnivåene må evne å samarbeide og samvirke mot truslene. Vi må etablere en helhetlig totalberedskap.

Flere hendelser

De siste året har vi hatt mange hendelser som viser bredden, kompleksiteten og alvorligheten i det vi står ovenfor. Det kan kjapt nevnes pandemi, flom, jord- og leirras, stormer, skogbranner og cyberangrep på Stortinget. Samtidig har Stortinget behandlet en langtidsplan for forsvarssektoren som beskriver en forverret sikkerhetspolitisk situasjon.

Denne uken gjennomfører Stortinget en høring om regjeringens samfunnssikkerhetsmelding.

En klar og tydelig toppledelse, med evne til å prioritere mellom sektorene, både til hverdags og når krisen inntreffer er et viktig prinsipp for god totalberedskap

Denne uken legges også Tankesmien Agendas rapport om samme tema, Trygghet og sikkerhet 2021, fram. Det er en rapport og et arbeid som NOF og NTL sammen med andre LO-forbund og LO sentralt har tatt initiativ til. Rapporten er en oppfølger til NOF og NTL Forsvars prosjekt Forsvarslinjer fra 2016 der fokuset var viktigheten av totalberedskap for å møte et komplekst trusselbilde.

Totalberedskap

En klar og tydelig toppledelse, med evne til å prioritere mellom sektorene, både til hverdags og når krisen inntreffer er et viktig prinsipp for god totalberedskap. Videre må vi ha koordinerte og samordnede trusselvurderinger. Vi må ha planer som er samkjørte både på tvers av sektorer, etater, men også forvaltningsnivåer.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til debatt@fofo.no

Les også: Regjeringen har ikke klart å løse samvirkeproblemene i norsk kriseberedskap, mener Agenda og 13 organisasjoner, som er bekymret for situasjonen.

Vi må evne å drive opplæring og samtrening, på de samkjørte planene som er lagt, og vi bør ha felles arenaer for å trene og øving.

Det er behov for åpenhet og kunnskap om hva som er status på totalberedskapen.

Vi mener at regjeringen ikke har innfridd sitt ansvar på beredskapsområdet. Vi vil nå illustrere vår påstand med noen eksempler.

Nedstemt

Regjeringspartiene på Stortinget har stemt ned et forslag, i tråd med vår første rapport, om en totalberedskapskommisjon. Det er en kommisjon som kunne gitt oss en uavhengig og dokumenterbar status, når Stortinget denne våren skal avgjøre veien videre.

Nå har vi kun regjeringens egen vurdering å legge til grunn.

Regjeringen har heller ikke sørget for en helhetlig, offentlig og tilgjengelig sikkerhetsvurdering av totalberedskapen som kunne ha avslørt samtidighetsutfordringer. Regjeringen etablerte en egen samfunnssikkerhetsminister, for senere å avskaffe den. Hvem har sørget for, i praksis og ikke bare i navnet, at beredskap har vært prioritert på tvers av de ulike departement? Forslagene om felles beredskapssenter og treningsarenaer er ikke fulgt opp. Regjeringen skryter av at politiet har fått sitt, men hvor er den fellesarenaen som skal gjøre oss gode sammen?

Det legges ikke til rette for at både statlige, regions- og fylkesorganiserte tjenester, den kommunale beredskap og de frivilligere kan møtes og trene sammen.

Dette gjør at vi stiller oss spørsmålet om regjeringen vært villig til å prioritere beredskap i både ord og handling, eller om AB&E-kutt (avbyråkratisering og effektivisering , red. anm.) og skatteletter vært prioritert foran beredskap?

Hvorfor bry seg?

Hvorfor skal vi som fagforeninger i Forsvaret, bry oss om beredskapen på de sivile områdene?

Først og fremst fordi Forsvaret er den viktigste beredskapsetaten i landet.

Som flere av de siste hendelsene har vist, så er Forsvaret en sentral aktør når kriser skal løses, om det er pandemier eller ras.

Forsvaret kan ikke lykkes med å forebygge og bekjempe de truslene hvis ikke totalberedskapen fungerer. Som fagforeninger tilsluttet LO er det naturlig for oss å tenke på hvordan hele samfunnet sammen står rustet til å møte truslene.

Forsvaret kan ikke lykkes med å forebygge og bekjempe de truslene hvis ikke totalberedskapen fungerer.

Vilje og evne

Det har i flere av de siste langtidsplanene vært gjort vurderinger om den sivile beredskapen bør påvirke omfanget av Forsvarets struktur.

Les også: – Forsvaret kan ikke bare avskrekke

Mens regjeringen har tatt til orde for at det ikke skal legges til grunn, har både vi og LO anbefalt at på enkelte områder, bør også den sivile beredskapen påvirke både størrelse og struktur i Forsvaret, herunder Heimevernet, kystvakt, grensevakt, helikopterstøtte og andre avdelinger med klare oppdrag til sivilsamfunnet. Dette fordi Forsvaret her kan løse storsamfunnet behov.

Det viktigste for oss, er at regjeringen viser vilje og evne til å prioritere både totalberedskapen og Forsvaret, og det uavhengig av hvem som sitter der.

Powered by Labrador CMS