Meninger

Det er bra at forsvarssjefen ønsker at flere skal være åpne når de sliter, skriver Borgny Tjelle og Anders Aks i NVIO. Her ser vi norske soldater i Mali.

– Det er ikke en skam å snakke om følelser

I løpet av livet har nesten halvparten av oss en psykisk lidelse, skriver Borgny Tjelle og Anders Aks.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Soldataksjonen i år er viet psykisk helse. At psykisk helse er oppe til debatt synes jeg er bra.

Delta i debatten?

Har du noe på hjertet og ønsker å delta i debatten?

Send oss en e-post på debatt@fofo.no.

Det betyr at det ikke er en skam å snakke om følelser, og det er på høy tid. Forsvarssjefen tar til ordet i Forsvaret forum at flere i Forsvaret må åpne seg opp for andre hvis de sliter psykisk eller bare har en dårlig dag. Det handler om å bli sett av andre; av makkeren, medsoldatene eller kollegaen på arbeidsplassen – men vi må også være ærlig overfor oss selv når vi sliter, mener Eirik Kristoffersen.

Hvordan kan vi ta tak i problemet?

Vi må starte med forebygging. Forebygging i forhold til psykisk sykdom tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon av sykdom, det er bedre og ikke minst billigere å forebygge enn å reparere og behandle sykdom. Begrepet forebygging anvendes på den siden om innsats og tiltak der formålet er å hindre eller begrense problemer. Den betegner innsats, tiltak og prosesser som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse.

Forebygge sykdom

Samfunnet forventer at vi har kompetanse på forebyggende tiltak som bedrer den psykiske helsen. Helsearbeidet i Norge skal dreies fra kostbar høyspesialisert behandling av syke til større vekt på helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak.

Hva menes så med få forebygge psykiske lidelser? Det betyr enkelt og greit å reduserer antall nye tilfeller av sykdom – før de oppstår. Tiltak som settes inn etter at folk er blitt syke, kaller vi behandling. Forebygging er en mangetydig og positivt ladet betegnelse for å forsøke å eliminere eller begrense en uønsket utvikling.

Hvor vanlig er psykiske lidelser hos voksne? I løpet av livet er det ca 30-50 prosent som vil ha minst en psykisk lidelse, i løpet av 1 år er det mellom 10 - 30 prosent som får minst en psykisk lidelse. Hvor vanlige er de ulike lidelsene? 20-25 prosent vil oppleve angst, 15-20 prosent vil oppleve depresjon, 15-20 prosent har alkoholmisbruk eller avhengighet, 1 prosent har schizofreni og 1-2 prosent har bipolar lidelse. Til enhver tid har 10 prosent angst, 6-12 prosent har depresjon i løpet av 1 år og 15 prosent et alkoholmisbruk eller avhengighet (FHI). Hvordan forstå disse tallene? Ganske enkelt ved å innse at psykiske lidelser er vanlig.

Kostbare lidelser

I likhet med somatiske lidelser omfatter lidelser både mindre alvorlige, moderate og svært alvorlige tilstander, og mange som har en diagnostiserbar psykisk lidelse vil ikke nødvendigvis oppfattes som syk.

Den mentale kapitalen til innbyggerne er å utvikle trygghet selvstendighet og kreativitet, bruke sine følelser, tenke smart, koordinere sin adferd, danne sosiale nettverk og mestre utfordringer. Psykiske lidelser koster Norge mer enn noen annen sykdomsgruppe.

Vi vet at de fleste søker ikke hjelp før der er blitt syke. Vi må starte med å gi alle god mental kapital på hva fremmer god psykisk helse.

Mest belastende for landet er depresjon, angst og alkoholmisbruk. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene for psykiske lidelser og dette kan forebygges. Det er mulig at forebyggende tiltak, sammenlignet med vanlig, annen eller ingen behandling gir bedre livskvalitet. Forebyggende tiltak for å fremme sunne levevaner gir bedring på symptomer.

Forebygging av fysiske sykdommer har vært en suksess, spedbarnsdød, død ved hjerteinfarkt, flere kreftsykdommer, selvmord og trafikkulykker har gått ned. Dette er langtidsvirkningen av at samfunnet satte inn tiltak som har virket. Dette må vi også gjøre når det gjelder den psykiske helsen vår. Det blir viktig å sette inn psykologisk kunnskap, for familier, i barnehage, skole, venner og arbeid etc. Dette er viktige prioriteringsområder som gjør at den psykiske mentale kapasitet i samfunnet øker. Vi vet at de fleste søker ikke hjelp før der er blitt syke. Vi må starte med å gi alle god mental kapital på hva fremmer god psykisk helse.

Livskvalitet omfatter positive følelser som glede, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, interesser, mening, mestring, engasjement og autonomi. Vi kan oppleve høy livskvalitet selv under sykdom, og på tross av helseplager opplevelsen av livskvalitet kan legge grunnlag for gode familierelasjoner, oppvekstkår, funksjon i arbeidslivet og bedre helse.

Livskvalitet er et sentralt mål og innsatsområde i det moderne folkehelsearbeidet. Når livsvilkår i samfunnet endrer seg, vil forekomsten av psykiske plager trolig påvirkes mer enn psykiske lidelser. Endringer i samfunnet over tid kan påvirke resultatene, som språk og uttrykksform, sosial aksept for å gi uttrykk for psykiske problemer, hva som oppfattes som psykiske problemer og regelbrudd og endringer i klinisk praksis (FHI).

Forsvaret forsker på sine egne, det er jo ganske opplagt, men vi kan se på den sivile forskningen for å sammenligne og dra nytte av begge deler.

Dette vil si at alle, om du er i Forsvaret eller ikke, om du er veteran eller ikke, – det å ta vare på psykisk helse er viktig.

Kameratstøtte

Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner skal hjelpe Forsvaret i å ta vare på alle og tenke forebygging. Dette gjør NVIO gjennom et kameratstøtteprogram, hvor vi kvalitetssikrer og holder kurs for veteraner som ønsker å bli kameratstøttere. Disse skal kunne lose personell med behov videre inn i hjelpeapparatet dersom de trenger det eller bare finne noen for den gode samtalen. NVIO starter opp ressursgrupper hvor det blir brukt psykoedukasjon og hvor det ikke betyr skam å snakke om følelser.

For NVIO er det viktig å gi god ivaretakelse og anerkjennelse til veteranen selv, deres familie og barn av veteraner. Vi vet det blir forsket på resiliens, hvordan bygge motstandskraft og posttraumatisk vekst.

Forsvaret forsker på sine egne, det er jo ganske opplagt, men vi kan se på den sivile forskningen for å sammenligne og dra nytte av begge deler.

Powered by Labrador CMS